Studiestart

Starten på en høyere utdanning kan være en overveldende opplevelse. Du starter på en ny epoke i livet, hvor du møter mange nye utfordringer, du flytter kanskje til en ny by langt unna familie, kjæreste og venner. Her får du en del råd, som kan bidra til en god start på studentlivet.

På Studentrådgivinga møter vi en del studenter som synes det er vanskelig å begynne på en utdanning, selv om de kanskje er kommet inn på det studiet de ønsket.

Overvinn startvanskene ved å lese de 7 gode studiestarttipsene på denne siden.

 

1. Vær sosial

Prioriter å være sammen med dine nye medstudenter studiekamerater, planlegg studiene dine slik at du også har tid til et sosialt liv.

Engasjer deg i det sosiale liv i og utenfor studiet og ta jevnlig fri med god samvittighet, selv om det innimellom kan kjennes vanskelig. Det er viktig å ta seg fri av og til når man studerer.

Har du nettopp startet på studiet, kan du utfordre deg selv ved å prøve og komme i snakk med en ny medstudent hver dag. 

 

2. Bli med i en kollokviegruppe

Kollokviegrupper –med en eller flere medstudenter gir deg et fast holdepunkt og mulighet for å utveksle erfaringer og tanker.

Spranget fra videregående til høyere utdanning er stort, så det å snakke med kollokviegruppa kan gi deg en idé om hvordan de andre leser og forstår pensum. 

 

3. Planlegg tida di

Lag et ukeskjema, hvor du skriver alle dine:

Forelesninger

Lesetider

Gruppearbeid

Oppgaver

Fritidsaktiviteter

Sosialt samvær med andre

  •  
  • Det kan være befriende å møte sine medstudenter i en annen sammenheng enn rent faglig.

4. Aksepter at ting tar tid

Tillat deg selv å være nybegynner, og forvent ikke at du har den totale oversikten med én gang.

Du er kommet for å lære – ikke for å allerede være ekspert. Det å få nye venner kommer heller ikke fra én dag til den neste. 

 

5. Forvent utfordringer i starten

Det kan kjennes spennende å starte å studere, men ikke bli overrasket om du føler deg ensom og utilpass noen ganger.

Følelsene kan svinge. Det ene øyeblikket føler du deg fri og oppstemt, det neste føler du deg fortapt. Det er naturlige følelser som oppstår når du både skal tilpasse deg noe nytt og samtidig skal forlate dine vante rammer.

 

6. Meld deg inn i en studentorganisasjon, en fritidsaktivitet, sosiale kvelder el. lign. på studiet.

Sosiale utfordringer er oftere enn faglige utfordringer grunnen til at studenter dropper ut. Unn deg selv et sosialt og faglig nettverk fordi det gir god energi å delta i slike aktiviteter.

 

7. De aller fleste har det som deg

Husk at alle de andre også er nervøse og spente. Vi har alle en frykt for å stå utenfor fellesskapet eller å ikke være velkommen i en gruppe.

Ring til Studentrådgivinga og få hjelp, hvis du opplever at startvanskene vedvarer. Link rett til kontaktinfo.

Se eventuelt også Helsenorge sin side om isolasjon og ensomhet: https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet

Vær realistisk i forhold til hva du kan rekke, og husk å sette av tid til andre ting enn studiet. Avvekslinga fra studiet gir samtidig et frirom, hvor du ikke skal prestere på samme måte som på studiet.

Studiemestring

Studieplanlegging handler ikke bare om oversikt, prioritering og planlegging av studiet, men også om livet ditt generelt. På Studentrådgivinga møter vi mange som synes at det er vanskelig å få oversikt over studiet. Få noen tips til studiemestring her.

Strukturering av studiet er noe man må lære seg. Arbeidsmetodene tilegner man seg fortløpende gjennom studiet.

Du lærer også å erstatte vaner som ikke er hensiktsmessige med noen som passer bedre til de krav, som stilles på en høyere utdanning.

Finn årsaken til problemet

Problemer med studieplanlegging kan skyldes, at du:

* Nettopp har begynt å studere

* Ikke er motiveret for studiet

* Ikke kan konsentrere deg

* Er stresset

* Har andre forhold i livet, som legger beslag på konsentrasjonen og overskuddet – syke foreldre, brudd med kjæresten, hjemlengsel, ensomhet, eller lignende

Du kan få kontroll over problemene med studieplanleggingen ved å fokusere på de andre forholdene i livet som distraherer deg.

 

Få overblikk - også over det du ikke rekker

Bruk skjema for å planlegge uken din, slik at du både setter av tid til studie, deltidsjobb og fritid. Planleggingen av aktivitetene dine kan i seg selv være et redskap som reduserer stress.

Struktur handler om å få oversikt – også over det du ikke rekker, men må utsette til senere.

Spør evt. din studieveileder, om det er kurs i studieteknikk på studiet. Eller overvei å få til en kollokviegruppe hvir dere kan lære hverandre gode studievaner og motivere hverandre.

 

Få overblikk - også over det du ikke rekker

Bruk skjema for å planlegge uken din, slik at du både setter av tid til studier og fritid. Planleggingen av aktivitetene dine kan i seg selv være et redskap som reduserer stress.

Struktur handler om å få oversikt – også over det du ikke rekker og må utsette til senere.

Mer om stress:

Forskning

Hjelptilhjelp.no

Mer om perfeksjonisme

Gruppearbeid
Gruppearbeid kan være berikende, men kan og oppleves utfordrende.  Diskuter hva dere forventer av hverandre i forhold til balansen mellom det sosiale og det faglige. Noen grupper er utelukkende et arbeidsfellesskap, mens andre også utvikler seg til vennskap.

Balansen mellom hvor mye som skal fylles av det sosiale og det faglige kan derfor være forskjellig fra gruppe til gruppe. Er forventningene uklare, kan der lett oppstå frustrasjon og forvirring. 

Studietvil

Tviler du på om du går på det rette studiet? Overveier du å skifte studie eller å slutte og studere? Da er der 3 ting du skal vurdere før du bestemmer deg.

Finn ut hvorfor du tviler

På et eller annet tidspunkt i løpet av studiet kommer tvilen snikende hos de fleste studenter.

Usikkerheten skal ikke bare oppfattes negativt, fordi den tvinger deg til å tenke grundig over ditt studievalg. Konklusjonen kan også bli at du har valgt riktig.

Vedvarende studietvil skal du ta på alvor. Finn derfor frem til hvor tvilen stammer fra. Er det fordi:

* Studiet faglig sett er for utfordrende for deg?

* Du interesserer deg mer for et annet emne?

* Du har personlige problemer som tar oppmerksomheten din?

* Du har problemer med å finne deg til rette sosialt på studiet?

 

Grunnen til tvilen din behøver ikke ligge i selve studiet. Er det noe annet som er årsaken er det viktig at du tar tak i dette først. Vurder hvilke muligheter du har i forhold til å bytte studie.

* Kan du evt. få innpasset noen av de fag du har fullført på et nytt studie?

* Hvordan er din økonomiske situasjon - altså hvor mye studielån har du allerede?

 

Det kan være praktisk lurt å sette opp en liste med fordeler og ulemper ved å blir på studiet eller skifte.

Studieveiledere på universitetet og nettsider kan gi svar på mange av spørsmålene du måtte ha i forbindelse med studietivil. Kontakt Studentrådgivinga hvis du ønsker hjelp fra oss.

 

 

Eksamensangst

Eksamensangst kan komme til uttrykk på mange måter og kan henge sammen med mange forskjellige forhold. Opplever man angst er det viktig å tenke at angsten ofte er et signal om at man håndterer og tolker en situasjon på en uhensiktsmessig måte.

 

Eksamen og nye studenter:

Nye studenter kan streve med å godta lavere karakterer enn man er vant til, og utvikle eksamensangst p.g.a. dette. Var du en av de beste da du gikk på videregående, er du nå bare en av mange flinke studenter.

Noen studenter kan oppfatte lavere karakterer som et personlig nederlag og ikke et faglig nederlag.

 

Eksamensangst og faglige vanskeligheter

Du frykter eksamen fordi du ikke er ordentlig rustet til den. Bakenforliggende årsaker kan være:

* Feil studievalg

* Faglige vanskeligheter

* Manglende motivasjon

 

Eksamensangst og uhensiktsmessig studieteknikk

Er motivasjonen på topp, har du kanskje ikke lært å tilegne deg stoffet pga. uhensiktsmessig studiestrukturering og studieteknikk.

 

Eksamensangst, perfeksjonisme og prestasjonsangst

Mange studenter med eksamensangst sliter med perfeksjonisme; og prestasjonsangst kan følge av dette.

Kravene til deg selv er ekstremt høye i alle sammenhenger, risikoen for å mislykkes blir dermed større og angsten øker.

Lav selvfølelse og manglende selvtillit skjuler seg ofte bak perfeksjonisme, så det er ikke nok å bare se isolert på eksamensangsten. Du må også forholde deg til den måten du ser deg selv og andre på.

Eksamensangst og tunge personlige problemer

Tunge personlige problemer i perioden tett opp til eksamen, som f.eks. vanskelige kjæresteproblemer eller alvorlig sykdom eller død hos dine nærmeste, vil naturligvis påvirke forberedelsene og eksamen.

Eksamensangsten handler sannsynligvis ikke om din evne til å ta eksamen, men om at du ikke har hatt den nødvendige indre ro, som en eksamen krever.

Eksamenslesing

Forberedelsene til eksamen er svært viktige og du må finne de rammene som fungerer best for deg. For at hjernen skal fungere optimalt må du ha nok mat, drikke og hvile.

Vi anbefaler at du strukturer lesing  under eksamensforberedelsen. Hvor mange timer kan eller ønsker du å lese for dagen? Lag en plan og hold deg til den. Da vil du få en studiehverdag med gode rutiner og du slipper daglige forhandlinger med deg selv om hvordan du skal legge opp dagen.

 

Prøv følgende råd:

Lag deg først og fremst en leseplan. Legg inn tid til repetisjon før eksamen.

Les om dagen og ta deg fri på kvelden. Skap en god døgnrytme.

Etabler et skille mellom studie og fritid. Bruk fritiden på positive interesser og på å skape deg gode relasjoner til andre.

Les etter tid istedenfor antall sider eller kapitler.

Ikke hopp over lesepausene. Vi anbefaler intervall-lesing/skriving – dvs lese/skrive i 45 minutter, etterfulgt av en 15 min pause.

Ta pausene borte fra datamaskin eller andre skjermer, og ting som krever din hjernekapasitet. Det gjelder også facebook, sms, mail og liknende.

Beveg deg fysisk i pausene. Få en miljøforandring, gå utendørs og få inn andre inntrykk.

Finn ut hvor du leser best. Er det hjemme, på biblioteket, på en cafe eller et annet sted. Hvor godt tåler du støy? Trives du best med å lese helt alene, eller på en travel lesesal?

Ha noen å drøfte pensum med. Vi anbefaler å lage en kollokviegruppe. Her kan du sjekke om du har forstått pensum.

Hva ønsker eller forventer du av din familie, kjæreste og venner i eksamensperioden? Fortell dem om dine behov.

 

Før eksamen

For å forstå pensum godt er ikke lesing alene nok. Du må omsette kunnskap til dine egne ord, og øve deg på å formidle denne. 

Snakk høyt om pensum for deg selv og i kollokviegruppa når du skal forberede muntlig eksamen. Øv deg på å skrive når du skal ha skriftlig eksamen. Løs tidligere eksamensoppgaver. La kollokviegruppa lese gjennom og rette oppgaven din.

Gå deg en tur og reflekter/undre deg over det du har lest.

Visualiser hvordan du vil gjennomføre eksamen. Hold fokus på det du vet og ikke på de eventuelle hullene i kunnskap som du vet du har.

Sett deg grundig inn i praktiske forhold ved eksamen: Hvor foregår eksamen? Når starter den, hvor lang tid varer den og er det forberedelsestid?

 

Skriftlig eksamen

Les gjennom hele oppgaven. På den måten får du en oversikt og vet hva du skal svare på.

Start med de oppgavene du synes er lettest.

Fortsett til neste oppgave. Hvis det låser seg kan du alltids vende tilbake til oppgaven senere.

Bevegelse og luftforandring kan også hjelpe på konsentrasjonen.

 

Muntlig eksamen

Se eksamen som en samtale – lærer og sensor er der for å veilede deg.

Fortell at du er nervøs.

Få et vanskelig spørsmål gjentatt eller omformulert.

Er du i tvil om det du tenker er riktig si det allikevel. Det er bedre enn å ikke si noe.

Får du jernteppe så fortell lærer og sensor om hva som skjer.

 

Etter eksamen

Ros deg selv for egen innsats når eksamen er overstått.

Ta deg fri den dagen du har hatt eksamen. Få i deg mat, drikke og hvil deg.

Bekymrer du deg over hvordan det gikk: forsøk å sette tankene vennlig på vent til du får eksamensresultatet. 

Dersom det viser seg at du ikke består eksamen: selv om det føles som om det er verdens undergang, så er det ikke slik. Mange studenter opplever å stryke på en eller flere eksamener i løpet av studietiden.

Tørre og ta ordet

På studiet er det ofte nødvendig å legge fram for en gruppe. Har du problemer med å stå fram og snakke i større eller mindre forsamlinger? Her kan du lese videre om tørre-å-ta-ordet-problemer og få en rekke råd for å overvinne frykten.

 

Det hjelper å øve

Nervøsitet og frykt er for de fleste en del av det å skulle legge fram et faglig emne for sine medstudenter, men ofte er det en treningssak.

Jo mer du øver deg, desto bedre går det.

Du lærer å leve med eller håndtere din nervøsitet – den kommer i bakgrunnen, og du kan konsentrere deg om det innholdsmessige.

 

Når angsten tar makten

Angsten og frykten kan bli så overveldende for noen studenter, at de lar være å møte opp og delta på studiet. De forsøker i det hele tatt å unngå og legge fram og utrykke seg.

Frykten er ofte knyttet til ganske bestemte måter å tenke eller oppfatte seg selv på, f.eks.:

* Jeg er ikke god nok

* Jeg er redd for at andre skal se hvor usikker/dum/nervøs jeg egentlig er

* Jeg vil ikke utsette meg selv for kritikk, fordi den sikkert vil være negativ

* Det jeg har å si er uinteressant for andre

* Jeg kommer til å få panikk, gjøre pinlige ting og brenne broer bak meg, så jeg aldri kan møte opp igjen

* Hvis jeg snakker kjempefort – uten pauser og nesten uten å trekke pusten – får jeg det raskt overstått. Så har de nesten ikke oppdaget at jeg har sagt noe

* Jeg blir rød i hodet

 

Det blir en ond sirkel

Frykten kan bety at tilbakeholdenheten blir selvforsterkende.

Du får ikke opplevelsen av hvor utviklende og bekreftende det også kan være å uttrykke seg. For å overvinne frykten, er det en idé å prøve og forstå hvordan det henger sammen.

Når du kjenner årsakene til din tilbakeholdenhet, kan du bryte den onde sirkelen ved å begynne og øve deg og trene opp ferdighetene dine. Kontakt oss hvis du har behov for hjelp.

Fullføre studiet

For noen studenter blir det å klare å avslutte studiet, f.eks å skrive ferdig en masteroppgave, ekstra utfordrende. Noen stopper helt opp i denne prosessen. Da kan det være nyttig å få hjelp på Studentrådgivinga.