På kjøkkenet er det gode rutiner både på innkjøp og oppbevaring av matvarer. Det kjøpes ikke inn mer enn nødvendig, matvarene som snart går ut på dato står fremst og frysevarene brukes opp før stengeperioder. De få matrestene brukes i andre retter og blir sjeldent kastet. God og nøysom matstyring er bra både for økonomi og miljø.
Kosthold er også viktig ved planlegging av innkjøp og tilberedelse av måltider. Her blir det mer fisk og grønnsaker og mindre kjøtt. Bra for helse og for klima!
Prosjektet «Fra jord til bord» har vært engasjerende for mange. Barna lærer om hvor maten kommer fra, og blir bevisst på verdien av mat og matproduksjon. Barna er med på hele prosessen med å så, plante, høste inn og spise. Barnehagene dyrker grønnsaker både inne og ute.
Avfallssortering har vært en selvfølge i mange år, så dette kan de! Både store og små.
Det brukes ikke mer engangsartikler enn absolutt nødvendig. Blåsokkene ble det slutt på for en stund siden. Det er jo ikke så vanskelig å ta av skoene! Bursdagskroner skal ikke kastes hver gang, det er flere flotte flerbrukskroner bursdagsbarnet kan velge imellom. På tur brukes det ikke lenger pappkopper, men gjenbrukskopper som vaskes etter bruk.
Om leker eller sykler blir ødelagt, blir de reparert så langt det lar seg gjøre. Og dette er morsomt for barna å være med på!
Ombruk er også i fokus. Utkledningsklær kjøpes gjerne brukt, og barna synes det er artig med en tur på bruktbutikken. Flere av barnehagene har et byttehjørne for barneklær, noen har også bokbyttedager. Dette utvikles videre og det testes forskjellige løsninger for å øke ombruk.
Barna er mye på tur for å bli kjent med naturens mangfold, lære å ta vare på naturen og oppleve tilhørighet til naturen. Søppelrydding rundt barnehagen er en fast rutine på våren. Om man ser søppel ute på tur, tas det også med.
Miljøvennlig mobilitet bidrar både til folkehelse og reduksjon av klimagassutslipp. Flere av barnehagene har tilrettelagt for parkering av sykler, sykkelvogner, pulker osv. både for foreldre og ansatte.
