Studiestart

Starten på en høyere utdanning kan være en overveldende opplevelse. Du starter på en ny epoke i livet, hvor du møter mange nye utfordringer, du flytter kanskje til en ny by langt unna familie, kjæreste og venner. Her får du en del gode råd, som kan bidra til en god start på studentlivet. På Studentrådgivinga møter vi en del studenter som synes det er vanskelig å begynne på en utdanning, selv om de er kommet inn på drømmestudiet.

Overvinn startvanskene ved å lese de 7 gode studiestartstipsene på denne siden.

1. Vær sosial
Prioriter å være sammen med dine nye studiekamerater, planlegg studiene dine slik at du også har tid til et sosialt liv. Engasjer deg i det sosiale liv i og utenfor studiet og ta jevnlig fri med god samvittighet, selv om det innimellom kan kjennes vanskelig. Det er viktig å ta seg fri av og til når man studerer.

Har du nettopp startet på studiet, kan du utfordre deg selv ved å prøve og komme i snakk med en ny medstudent hver dag.

2. Kom inn i en kollokviegruppe
Kollokviegrupper - kanskje bare sammen med én medstudent – gir deg et fast holdepunkt og mulighet for at utveksle erfaringer og tanker. Spranget fra videregående til høyere utdanning er stort, så det å snakke med din kollokviegruppe kan gi deg en idé om hvordan de andre leser og forstår pensum.

3. Planlegg tiden din
Lag et ukeskjema, hvor du skriver alle dine:

  • forelesninger
  • lesetider
  • gruppearbeid
  • oppgavearbeid
  • deltidsjobb
  • fritidsaktiviteter og treningstider
  • sosialt samvær med andre

Vær realistisk på hva du kan rekke, og husk å sette av tid til andre ting enn studiet. Mange har glede av en deltidsjobb, som kan bidra til å strukturere dagen. Avvekslinga fra studiet gir samtidig et frirom, hvor du ikke skal prestere på samme måte som på studiet.

4. Aksepter at ting tar tid
Tillat deg selv å være nybegynner, og forvent ikke at du har den totale oversikten med én gang. Du er kommet for å lære – ikke for å allerede være ekspert. Det å få nye venner kommer heller ikke fra én dag til den neste.

5. Forvent utfordringer i starten
Det kan kjennes berusende å starte på sin drømmeutdanning, men ikke bli ikke overrasket, om du føler deg ensom og utfordret noen ganger. Følelsene kan faktisk svinge. Det ene øyebliket føler du deg fri og oppstemt, det neste føler du deg fortapt. Det er naturlige følelser som oppstår, når du både skal tilpasse deg noe nytt og samtidig skal forlate dine vante rammer.

6. Meld deg inn i en studentorganiasjon, en fritidsaktivitet, sosiale kvelder eller lignende
Sosiale utfordringer er oftere enn faglige utfordringer, grunnen til at studenter dropper ut. Unn deg selv et sosialt og faglig nettverk, fordi det gir god energi å delta i slike aktiviteter.

Det kan være befriende å møte sine medstudenter i en annen sammenheng enn rent faglig, hvor man ofte begynner å sammenligne seg med hverandre.

7. De aller fleste har det som deg
Husk at alle de andre også er nervøse og spente. Vi har alle en frykt for å stå utenfor fellesskapet eller å ikke være velkommen i en gruppe. Søk trøst i det når du føler deg litt alene eller usikker.

Ring til Studentrådgivinga og få hjelp, hvis du opplever at startvanskene vedvarer. Se også Helsenorge sin side om isolasjon og ensomhet.

Studiemestring

Studieplanlegging handler ikke bare om oversikt, prioritering og planlegging av studiet, men også om livet ditt generelt. På Studentrådgivinga møter vi mange som synes at det er vanskelig å få oversikt over studiet. Få noen tips til studiemestring her.

Strukturering av studiet er noe man må lære seg. Arbeidsmetodene tilegner man seg fortløpende gjennom studiet. Du lærer også å erstatte vaner som ikke er hensiktsmessige med noen som passer bedre til de krav, som stilles på en høyere utdanning.

Finn årsaken til problemet

Problemer med studieplanlegging kan skyldes, at du:

  • nettopp har begynt å studere
  • ikke er motiveret for studiet
  • ikke kan konsentrere deg
  • er stresset
  • har andre forhold i livet, som legger beslag på konsentrasjonen og overskuddet – syke foreldre, brudd med kjæresten, hjemlengsel, ensomhet, eller lignende

Du kan få kontroll over problemene med studieplanleggingen ved å fokusere på de andre forholdene i livet som distraherer deg

Dersom du mener at det er dine studievaner og studieteknikk du har bruk for hjelp til, kan kanskje følgende hjelpe deg:

Få overblikk - også over det du ikke rekker

Bruk skjema for å planlegge uken din, slik at du både setter av tid til studie, deltidsjobb og fritid. Planleggingen av aktivitetene dine kan i seg selv være et redskap som reduserer stress.

Struktur handler om å få oversikt – også over det du ikke rekker, men må utsette til senere.

Spør evt. din studieveileder, om det er kurs i studieteknikk på studiet. Eller overvei å få til en kollokviegruppe hvir dere kan lære hverandre gode studievaner og motivere hverandre.

Vurder hvordan du bruker tid på studiet

Studenter kontakter ofte Studentrådgivinga fordi de får de får problemer med å huske hva de har lest. Ofte har hukommelsen blitt dårligere i løpet av det siste semesteret, og studentene er alvorlig bekymret for om de kan bestå eksamen og føler seg tvunget til å droppe ut.

Mange begynner å studere hardere i håp om at de i hvert fall vil huske noe. Fritidsinteresser og det sosiale livet prioriteres bort. Hukommelsestapet kan være et stressymptom. Gjør derfor det motsatte – ha kortere men intense leseperioder på 45 min. og ta så pause i et kvarter. På den måten gir du hjernen tid til å fordøye og lagre all informasjon.

Prøv noen av disse ideene, og se om det hjelper deg. Om problemene vedvarer – kontakt Studentrådgivinga.

Mer om stress 
Mer om perfeksjonisme

Gruppearbeid
Gruppearbeid kan være en utfordring for mange. Opplever dere problemer med samarbeidet i din studie- eller prosjektgruppe, kan det være en god idé å få hjelp utenfra for å få arbeidsprosessen til å fungere. Gruppearbeid krever en innsats fra alle medlemmene i gruppa for at det skal bli en god opplevelse.

Her er Studentrådgivingas 10 gode råd for å få en suksessopplevelse med gruppearbeidet.

1. Lag en dagsorden
En dagsorden og et referat fra møtene er viktig for at gruppa skal kunne huske hva man har blitt enige om. På denne måten sikrer dere at dere får tatt opp det som er viktig.

2. Snakk etter tur
Alle skal føle seg hørt, særlig i forbindelse med viktige beslutninger. For å sikre det, kan det være en fordel å lage en taleliste og ha en ordstyrer.

3. Avtal rammene
Gjør gruppas møte- og arbeidsdisiplin veldig konkret med helt faste rammer. Er rammene uklare, risikerer gruppa å bli for sårbar.Tilpass forventningene til hverandre fra starten. Avtal f.eks. hvor mange ganger i uka dere vil møtes, hvor lenge møtene skal vare, og hvor stor arbeidsbyrde hver av dere skal ha.

4. Skift roller
Funksjonene som referent og ordstyrer bør gå på omgang – ellers risikerer dere at dere blir sittende fast i samme roller.

5. Avtal beslutningsprosedyrer
Bestem om dere vil ha flertallsbeslutninger eller enstemmighet når dere skal ta store avgjørelser, (det kan ofte bli de samme som bestemmer i gruppa).

6. Diskuter forventninger
Diskuter hva dere forventer av hverandre i forhold til balansen mellom det sosiale og det faglige. Noen grupper er utelukkende et arbeidsfellesskap, mens andre også utvikler seg til vennskap. Balansen mellom hvor mye som skal fylles av det sosiale og det faglige kan derfor være forskjellig fra gruppe til gruppe. Er forventningene uklare, kan der lett oppstå frustrasjon og forvirring.

7. Diskuter arbeidsdeling
Drøft hvordan dere fordeler arbeidet i gruppa og evaluer dette underveis i forløpet. Vær åpne om styrker og svakheter, så dere kan få mest mulig utbytte av hverandres kompetanse. Alle kan ikke være like gode i alt. Samtidig skal dere også sørge for å lære av hverandres styrker, så dere samlet blir enda bedre faglig.

8. Skriv
Bruk arbeidsdokument - i kladdeform, stikkord eller fristil - så dere hele tiden har en følelse av å være på vei. Feil og misforståelser blir også lettere fanget opp, når man har et skriftlig materiale som utgangspunkt.

9. Reflekter over prosessen underveis
Ta dere tid til å stoppe opp og reflektere over hvor langt dere er kommet i prosjektet. Husk å feire de små seierne.

10. Tillat problemsnakk
Det skal være rom for tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, ellers risikerer dere å miste gruppemedlemmer og vesentlig input. Konflikthåndtering er en viktig læringsprosess, selv om det kan være ubehagelig og tappe en for energi. Respekter hverandres holdninger og prøv å forhandle dere fram til en løsning. Studentrådgivinga tilbyr rådgiving dersom gruppearbeidet har sporet av. Dere kan henvende dere samlet som gruppe eller få hjelp individuelt. Bestill time her

Studietvil

Tviler du på om du går på det rette studiet? Overveier du å skifte studie eller å slutte og studere? Da er der 3 ting du skal vurdere før du bestemmer deg.

Finn ut hvorfor du tviler

På et eller annet tidspunkt i løpet av studiet kommer tvilen snikende hos de fleste studenter. Usikkerheten skal ikke bare oppfattes negativt, fordi den tvinger deg til å tenke grundig over ditt studievalg. Konklusjonen kan også bli at du har valgt riktig.

Vedvarende studietvil skal du ta på alvor. Finn derfor frem til hvor tvilen stammer fra. Er det fordi:

  • Studiet faglig sett er for utfordrende for deg?
  • Du interesserer deg mer for et annet emne?
  • Du har personlige problemer som tar oppmerksomheten din?
  • Du har problemer med å finne deg til rette sosialt på studiet?

Grunnen til tvilen din behøver ikke ligge i selve studiet. Er det noe annet som er årsaken er det viktig at du tar tak i dette først. Kontakt Studentrådgivinga hvis du ønsker hjelp.

Innhent informasjon om valgmulighetene dine

Vurder hvilke muligheter du har i forhold til å bytte studie.

  • Kan du eventuelt få innpasset noen av de fag du har fullført på et nytt studie?
  • Hvordan er din økonomiske situasjon - altså hvor mye studilån har du allerede?

Det kan praktisk være lurt å sette opp en liste med fordeler og ulemper ved å bli på studiet eller skifte.

Få rådgiving og veiledning

Studieveiledere på universitetet og nettsider kan gi svar på mange av spørsmålene du måtte ha i forbindelse med studietvil. Studentrådgivinga har også erfaring i samtaler med studenter som er usikre på hvorvidt de skal fortsette på studiet eller ikke. Ring og lag en avtale med en av våre rådgivere.

Eksamensangst

Eksamensangst kan komme til uttrykk på mange måter og kan henge sammen med mange forskjellige forhold. Opplever man angst er det viktig å tenke at angsten ofte er et signal om at man håndterer og tolker en situasjon på en uhensiktsmessig måte.

Eksamen og nye studenter:

Nye studenter kan streve med å godta lavere karakterer enn man er vant til, og utvikle eksamensangst p.g.a. dette. Var du en av de beste da du gikk på videregående, er du nå bare en av mange flinke studenter.

Noen studenter kan oppfatte lavere karakterer som et personlig nederlag og ikke et faglig nederlag.

Eksamensangst og faglige vanskeligheter

Du frykter eksamen fordi du ikke er ordentlig rustet til den. Bakenforliggende årsaker kan være:

  • feil studievalg
  • faglige vanskeligheter
  • manglende motivasjon

Eksamensangst og uhensiktsmessig studieteknikk

Er motivasjonen på topp, har du har du kanskje ikke lært deg å tilegne deg stoffet pga. uhensiktsmessig studiestrukturering og studieteknikk.

Eksamensangst, perfeksjonisme og prestasjonsangst

Mange studenter med eksamensangst sliter med perfeksjonisme; og ut fra det følger ofte prestasjonsangst. Kravene til deg selv er ekstremt høye i alle sammenhenger, risikoen for å mislykkes blir dermed større og angsten øker.

Lav selvfølelse og manglende selvtillit skjuler seg ofte bak perfeksjonisme, så det er ikke nok å bare se isolert på eksamensangsten. Du må også forholde deg til den måten du ser deg selv og andre på.

Eksamensangst og tunge personlige problemer

Tunge personlige problemer i perioden tett opp til eksamen, som f.eks. vanskelige kjæresteproblemer eller alvorlig sykdom eller død hos dine nærmeste, vil naturligvis påvirke forberedelsene og eksamen.

Eksamensangsten handler sannsynligvis ikke om din evne til å ta eksamen, men om at du ikke har hatt den nødvendige indre ro, som en eksamen krever.

Eksamenslesing

Forberedelsene til eksamen er svært viktige og du må finne de rammene som fungerer best for deg. Strukturer lesinga og prioriter lesestoffet under eksamensforberedelsen og sørg for at studie og fritid blir tydelig atskilt. Prøv deg fram til du finner strategier som virker for deg. Gjenta dem igjen og igjen, så vil du våkne opp til en hverdag hvor du har gode rutiner for forberedelsene. Du slipper å ha daglige forhandlinger med deg selv om hvordan du skal legge opp dagen og livet blir lettere.

Les Studentrådgivingas tips og råd til eksamensforberedelser.

  • Les om dagen og ta fri på kvelden. Det skal være et skille mellom studie og fritid.
  • Les etter tid i stedet for antall sider eller kapitler.
  • Ikke hopp over lesepausene. Vi anbefaler intervallesing/-skriving – dvs. lese/skrive i 45 minutter etterfulgt av 15 minutters pause. Hverken mer eller mindre. Det er det hjernen og konsentrasjonen kan holde (45 min). Deretter har den bruk for pause (15 min) til både å bearbeide stoffet du har lært, men også for å gjøre klar til neste omgang lesing/skriving.
  • Ta pausene borte fra datamaskinen eller andre skjermer og ting som krever din hjernekapasitet – det gjelder også Facebook, mail, sms’er og lignende.
  • Beveg deg fysisk i pausene.
  • Finn ut hvor du leser best: Er det hjemme, på biblioteket, på en café eller et annet sted? Skal der være helt stille, eller kan der være andre mennesker?
  • Vurder å få en lesemakker/kollokviegruppe, som du kan bruke for å sjekke om du har forstått stoffet.
  • Bruk daglig 10 minutter til å fokusere på hva du har oppnådd den dagen. På den måten tar du fokuset bort fra den lange listen over alt det du ikke har gjort, men som det også kanskje var for vanskelig å rekke.
  • Vurder hva du ønsker eller forventer i forhold til familie, kjæreste og venner og fortell dem det hvis du vet det. Vil du f.eks. fortelle dem når du har eksamen?

Før eksamen

Faglige forberedelse er ikke nok. Øv deg i å snakke høyt om pensum til deg selv eller i kollogkvigruppa når du skal forberede muntlig eksamen. Det er stor forskjell på å ha en indre kunnskap, og det å formidle denne kunnskapen med egne ord.

Sett deg grundig inn i praktiske forhold ved eksamen:

  • Hvor foregår eksamen
  • Når starter den
  • Hvor lang tid varer den
  • Er det forberedelsestid?

Visualiser evt., hvordan du vil gjennomføre eksamen og hold fokus på det du vet og ikke på de «hull», du evt. har.

Skriftlig eksamen

  • Les gjennom hele oppgaven. På den måten får du oversikt og vet hva du skal svare på.
  • Start med de oppgavene du synes er lettest.
  • Fortsett til neste oppgave. Hvis det låser seg kan du alltid vende tilbake til oppgaven senere.
  • Bevegelse og luftforandring kan også hjelpe på konsentrasjonen.

Muntlig eksamen

  • Se eksamen som en samtale - lærer og sensor er der for å veilede deg.
  • Fortell at du er nervøs.
  • Få et vanskelig spørsmål gjentatt eller omformulert.
  • Er du i tvil om det du tenker er riktig, så si det likevel. Det er bedre enn å ikke si noe.
  • Får du jernteppe, så fortell lærer og sensor hva som skjer.

Etter eksamen

Tomhet er en følelse mange opplever etter en eksamen. Man kan føle seg matt etter å ha vært gjennom en stor arbeidsinnsats over en lengre periode. Husk å tillate deg selv å nyte når en eksamen er overstått og ros deg selv for innsatsen din. Ta deg fri den dagen du har hatt eksamen – uansett om en ny eksamen venter.

Om du ikke består eksamen, husk at selv om det føles som verdens undergang, så er det ikke sånn. Mange studenter opplever å stryke på en eller flere eksamener i løpet av studietida.

Tørre og ta ordet

På studiet er det ofte nødvendig å legge fram for en gruppe. Har du problemer med å stå fram og snakke i større eller mindre forsamlinger? Her kan du lese videre om tørre-å-ta-ordet-problemer og få en rekke råd for å overvinne frykten.

Det hjelper å øve

Nervøsitet og frykt er for de fleste en del av det å skulle legge fram et faglig emne for sine medstudenter, men ofte er det en treningssak. Jo mer du øver deg, desto bedre går det. Du lærer å leve med eller håndtere din nervøsitet – den kommer i bakgrunnen, og du kan konsentrere deg om det innholdsmessige.

Når angsten tar makten

Angsten og frykten kan bli så overveldende for noen studenter, at de lar være å møte opp og delta på studiet. De forsøker i det hele tatt å unngå og legge fram og utrykke seg.

Frykten er ofte knyttet til ganske bestemte måter å tenke eller oppfatte seg selv på, f.eks.:

  • Jeg er ikke god nok.
  • Jeg er redd for at andre skal se hvor usikker/dum/nervøs jeg egentlig er.
  • Jeg vil ikke utsette meg selv for kritikk, fordi den sikkert vil være negativ.
  • Det jeg har å si er uinteressant for andre.
  • Jeg kommer til å få panikk, gjøre pinlige ting og brenne broer bak meg, så jeg aldri kan møte opp igjen.
  • Hvis jeg snakker kjempefort – uten pauser og nesten uten å trekke pusten – får jeg det raskt overstått. Så har de nesten ikke oppdaget at jeg har sagt noe.
  • Jeg blir rød i hodet.

 

Det blir en ond sirkel

Frykten kan bety at tilbakeholdenheten blir selvforsterkende. Du får ikke opplevelsen av hvor utviklende og bekreftende det også kan være å uttrykke seg. For å overvinne frykten, er det en idé å prøve og forstå hvordan det henger sammen.

Når du kjenner årsakene til din tilbakeholdenhet, kan du bryte den onde sirkelen ved å begynne og øve deg og trene opp ferdighetene dine. Kontakt oss hvis du har behov for hjelp.

Fullføre studiet

For noen studenter kan det være en lang prosess å avslutte studiet. Det kan være at du har kjørt deg fast i oppgaven, sliter med eksamensangst eller noe helt annet. På denne siden kan du lese om typiske utfordringer i forbindelse med å fullføre studiet.

Komme i gang med avsluttende oppgave

Har det stoppet opp med oppgaveskrivinga og du har problemer med å se hvordan du kan komme videre, kan det være en god idé å søke hjelp. Noen studier har opprettet et formidlingssenter, og andre har ansatt skrivekonsulenter, som kan hjelpe deg med å få kontroll over skriveprosessen. Kanskje kan du ta initiativ til å komme med i en skrivegruppe eller et skriveseminar, hvor du kan møte andre som skriver avsluttende oppgave.

Nervøs for eksamen

Er du veldig nervøs for eksamen, og forstyrrer det deg når du skal lese, slik at du mister konsentrasjonen? Da kan du kanskje ha nytte i å delta i en eksamensgruppe eller få individuell hjelp på Studentrådgivinga. Her kan du lære å håndtere eksamenssituasjonen på en ny og konstruktiv måte.

Økonomi

Har du en veldig stram økonomi, og bremser det deg i å bli ferdig med studiet?

Start eventuelt med å snakke med lånekassen eller NAV på ditt studiested:

  • Har du mer studietid igjen i forhold til Lånekassen?
  • Kan du søke om ekstra tid f.eks. hvis du har fått barn eller vært syk i lengere tid?
  • Kan du få lån andre steder?
  • Hvilke andre muligheter finnes?

Kontakt Studentrådgivinga dersom du vil snakke om utfordringene som forsinker innleveringa di.