Ensomhet

Alle har behov for menneskelig kontakt. Det er nødvendig for å trives og utvikle seg. De fleste setter også pris på å være alene, og vi har behov for en god balanse mellom kontakt med andre og det å trekke oss tilbake. Blir ikke behovet for sosial kontakt dekket, kan ensomhetsfølelsen komme.

Sårbare perioder i studietida

Ensomhet kan oppstå i alle livets faser - også i studietida. Særlig sårbare perioder i studieforløpet, hvor ensomhet kan oppstå hyppigere, er f.eks.:

  • I begynnelsen av studiet, hvor du eventuelt har flyttet til et nytt sted og skal skape nye sosiale kontakter 

  • Hvis du henger etter i studiet og ikke har mulighet for å holde tritt med dine studiekamerater
  • I perioden hvor du skriver avsluttende oppgave på studiet, og du ofte sitter alene med oppgaven 

  • Hvis du mister et familiemedlem eller kjæresten, eller hvis din beste venn reiser til den andre sida av jorda i et halvt år
  • Ved sosial angst, hvor du isolerer deg for å unngå angstprovoserende sosiale sammenhenger
  • Hvis du isolerer deg for mye med kjæresten

Typisk selvbebreidelse

Der er ofte forbundet med prestisje å ha mange venner og være populær hos andre. Om livet ditt ikke er slik, kan du kanskje føle deg mislykket. Ensomhet er ofte forbundet med skyldfølelse. Man skammer seg – og det er vanskelig å snakke med andre. Dette kan forsterke trangen til å isolere seg ytterligere.

Du blir sittende fast i- og forverrer ensomhetsfølelsen. Vedvarende ensomhet kan føre til lavt selvbilde, samt nedtrykthet og depresjon – og omvendt.

Studentrådgivingas tilbud

Vi tilbyr å være en samtalepartner som du kan dele tanker og følelser med. Vi kan hjelpe deg med å finne ut mer om hva som kan være nyttig for deg i å komme i kontakt med andre studenter. Kanskje er det nyttig å finne ut mer om bakgrunnen forn din ensomhetsfølelse.

Samtalene kan foregå individuelt eller i gruppe med andre studenter som også kjenner til problemet.

Bestill time her

Angst

På Studentrådgivinga møter vi en del studenter som opplever angstproblemer. Det er viktig å vite at angst i utgangspunktet er naturlig og normalt, og en velkjent følelse hos alle mennesker. Angst er en tilstand preget av uro, følelse av å være utilpass, bekymring og frykt for noe udefinerbart.

Angsten er en naturlig del av menneskets overlevelsesmekanisme. Det har vært nødvendig for at vi skulle kunne tilpasse oss til farer og trusler på liv og død – ved å handle eller flykte.

MEN av og til kan man oppleve at angst blir en hindring for å gjennomføre aktiviteter man ønsker å delta i. Man kan oppleve å grue seg svært mye og av og til unngå å delta. Da kan det være nyttig å søke hjelp for å finne måter å mestre angsten på.

Den fysiske siden av angst
Angst kjennes i kroppen på ulike måter. Det kan være opplevelse av:

  • Andpustenhet
  • Hjertebank
  • Svetteutbrudd
  • Nummehet i hender
  • Skjelvende kropp eller stemme
  • Brystsmerter
  • "sommerfugler" i magen
  • Svimmelhet
  • Kvalme/vondt i magen

Tankeinnholdet
Tankene kan være preget av uro og forvirring. Det kan være konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, katastrofeforestillinger og vanskeligheter med å stoppe de negative tankene og ubehagelige følelsene som kommer.

Sosial angst
Du kan også ha sosial angst dersom du unngår sosiale aktiviteter, fordi dette kjennes som en stor utfordring.

Prestasjonsangst
En prestasjon betyr at du utsetter deg selv for vurdering og kritikk. Frykten knytter seg ofte til forestillinger om at du kan bli avslørt, f.eks. som dum, udugelig, mindreverdig eller å ikke kunne leve opp til egne eller andres forventninger

Frykten for å si noe i forsamlinger er et annet eksempel. Eller frykten for å skrive en oppgave og frykten for ikke å klare en eksamen.

Angst for framtida
Angsten overvelder deg med tanke på framtidas krav, f.eks. å klare studiet og bli ferdig, å skulle klare kravene på arbeidsmarkedet og annet du tenker det er forventet at du skal klare.

Det kan være en tendens til at den typen angst melder seg når du står ved avslutninga av en fase i livet og skal til å begynne på en ny.

Studentrådgivingas tilbud
Går angsten din ut over studiet eller livskvaliteten, kan vi tilby deg samtaler. Ta kontakt for time. Les mer om angst på helsenorge.no.

Selvtillit

"Jeg har ikke noe særlig selvtillit." Dette sier en del studenter når de kommer til Studentrådgivinga, og det kan ha mange årsaker. Her kan du lese mer om selvtillit og metoder for å forbedre dette.

Livsvilkår
Usikkerheten og lav selvtillit kan godt eksistere side om side med at man lever sitt eget selvstendige liv: at man bor for seg selv, har venner og kjæreste, er vant til å klare seg godt.

Noen plages av tanker og følelser som kretser om egen tilkortkommenhet av typen:

  • Kan jeg klare studiet?
  • Vil jeg klare det fremtidige arbeidslivet?
  • Får jeg noen sinne skrevet avsluttende oppgave?
  • Vil jeg kunne etablere et godt parforhold etc.?

Selvtillit henger sammen med oppvekst
Gode erfaringer og positiv bekreftelse fra foreldre, jevnaldrende og skole er et viktig grunnlag for å utvikle trygg selvfølelse og god selvtillit. Av og til kan du likevel føle mindreverd og usikkerhet, men du gjenfinner som regel raskt den indre bekreftelsen på at du er ok.

Har du derimot ikke fått tilstrekkelig bekreftelse på at du har verdi, skal det mindre til før du blir veldig usikker og opplever negative hendelser som en bekreftelse på at du ikke er noe verdt.

En negativ "selvtillitssirkel" kan dermed oppstå, og ubevisst kan du komme til å oppsøke begivenheter og mennesker som bekrefte ditt negative selvbilde.

Fra klassens beste til én blant mange
På Studentrådgivinga møter vi mange studenter som får en knekk når de ikke lenger er den beste i klassen, men plutselig er én blant mange på en høyere utdanning.

En samtale kan være et skritt på veien til at bryte den onde "selvvtillitssirkelen". Det er ofte en stor lettelse å finne ut at de andre også er usikre på seg selv, og at du ikke er alene med problemet.

Via samtaler, individuelt eller i gruppe, kan Studentrådgivinga hjelpe deg å bli mer bevisst på årsakene til din manglende selvtillit og hjelpe med å bryte den negative "selvtillitssirkelen", slik at du står bedre rustet til å konsentrere deg om studiet og utnytte dine evner.

Ta kontakt for time. Se også hva Helsenorge skriver om selvtillit.

Stress

Mange studenter er stresset i kortere eller lengere perioder av studietida. Det er individuelt hvilke faktorer som stresser oss, og hvor mye som skal til før vi reagerer med stress. Stress er ikke en sykdom, men en reaksjon på ubalanse mellem ytre og indre krav på den ene sida, og muligheter og ressurser på den andre sida. Les våre gode råd for å unngå stress.

Hvordan oppstår stress?
Stressfremkallende faktorer er bl.a. press utenfra i form av:

  • Forandringer
  • Usikkerhet
  • Ansvar
  • Mange oppgaver
  • Sykdom
  • Perfeksjonisme
  • Høye prestasjonskrav til én selv

Hva er symptomene på stress?
Symptomer du skal holde øye med er, hvis du:

  • Har problemer med å få sove
  • Trekker deg unna venner og familie
  • Er trist og har ingen glede ved å ha fri
  • Har problemer med å konsentrere deg
  • Bekymrer deg. Er rastløs. Har indre uro og/eller uforklarlig angst
  • Er fysisk anspent, f.eks. spenningshodepine

Hvordan unngår/demper/stopper jeg stress?
Mirakelkurs mot stress eksisterer ikke, men mange små konkrete skritt kan gjøre en stor forskjell.

Prøv å:

  • Få overblikk over neste dag, evt. uke, og vær realistisk ift. hva du kan rekke
  • Øve deg i å si nei, og lær å trekke på skuldrene
  • Strukturere hverdagen din
  • Unngå katastrofetanker: Prøv å følge dem hele veien – de vil vise seg å være urealistiske
  • Sørge for å få god mat, søvn og mosjon
  • Legge merke til hva som lader batteriene dine. Er det dans, løping, musik? Få mer av det
  • Snakke høyt om hvordan du har det
  • Be omgivelsene om hjelp
  • Gjøre 1 ting om gangen
  • Tenke nyansert – ikke "enten–eller" og "sort-hvitt"
  • Gjøre avspenningsøvelser

Hvordan kan Studentrådgivinga hjelpe?
Opplever du å være stresset i en lengre periode, kan samtaler med Studentrådgivinga kanskje hjelpe deg å bli klokere på problemet – og hjelpe deg å redusere eller slippe stresset.

Samtalene foregår stort sett individuelt, og du vil kunne ha utbytte av å lære noen avslappingsteknikker. Kontakt Studentrådgivinga og hør hvordan du kan få hjelp.

Depresjon

Nedstemthet og depresjon kan ha mange forskjellige årsaker og grader. Å være trist en gang i blant er helt normalt og har vanligvis ingenting å gjøre med depresjon.

For å være deprimert, skal du ha noen bestemte symptomer – et depressivt mønster – som skal ha vedvart over tid. Du vil være preget av negative tanker og følelsen av meningsløshet og ubesluttsomhet kan overvelde deg. En depresjon rammer som regel både det fysiske, følelsesmessige og tankemessige.

Kjenn symptomene
Reaksjonene hos en deprimert kan være at:

  • Du isolerer deg
  • Opplever nedsatt selvtillit og økt irritabilitet
  • Føler deg fysisk svekket og trett
  • Har problemer med å komme i gang om morgenen

Andre symptomer kan være:

  • Konsentrasjonsproblemer
  • Søvnproblemer
  • Fysiske smerter
  • Angst
  • Manglende apetitt
  • Selvmordstanker

Snakk med noen
Varer tilstanden din over tid, kan det være en god idé å snakke med noen om det – venner, familie og kanskje profesjonelle. Depresjonen er ofte lettere å stå i når du kjenner til noen av årsakene, fordi du får en idé om hva du selv kan bidra med.

Søk hjelp
En depresjon kan av og til kreve profesjonell hjelp. Dersom du har forsøkt å komme ut av depresjonen uten å lykkes, kan du henvende deg til lege eller Studentrådgivinga.

Søk hjelp tidlig så kan du få hjelp til å finne ut av om det du sliter med er et naturlig element i din utvikling eller starten på en depresjon. Skulle det være en depresjon er det viktig å ta tak i den tidlig. Studentrådgivingas tilbud kan være individuelle samtaleforløp eller Kurs i depresjonsmestring (KID-kurs). Alternativt kan du få råd om hvor du ellers kan få hjelp.

Tap og sorg

Tapet av et menneske, som betyr mye for deg, er en følelsesmessig belastende opplevelse. Alvorlig sykdom og foreldres eller egen skilsmisse kan også inneholde elementer av tap og sorg. På Studentrådgivinga møter vi unge som har vært utsatt for så alvorlige tap, at det påvirker studiene.

Blir ditt faste og trygge fundament, som tidligere virket sikkert her i verden plutselig rystet, kan du føle deg sårbar på mange områder i livet. Forskjellige og ofte motstridende følelser kan overvelde deg:

  • Tristhet
  • Sinne
  • Savn
  • Lengsel
  • Smerte
  • Skyldfølelse
  • Lettelse
  • Engstelse
  • Fortvilelse
  • Tomhet
  • Angst
  • Meningsløshet

I forhold til studiet kan du oppleve svekket konsentrasjonsevne, dårligere hukommelse, og at du mister oversikten.

Følelsene skal ha tid og plass
Dersom du rammes av sorg, er det viktig å gi følelsene plass og dele dem med andre. Det innebærer at du erkjenner:

  • Hva som har skjedd
  • Hva du har mistet
  • Hvor smertefullt det er

Det er viktig at du snakker med dine nærmeste om sorgen
Sorgen er en helende kraft, som etter hvert vil gjøre tapet lettere å bære. Forsøker du i stedet å unngå og kjenne etter hvordan du har det, eller isolerer deg, risikerer du at de tunge følelsene vokser.

Kjenn på følelsene dine og la dem komme til uttrykk på en eller annen måte, enten det er gjennom å snakke, gråte og rase, eller å male, skrive dikt, spille musikk eller noe annet. Etter hvert vil de tunge følelsene slippe tak, og du vil gradvis gjenvinne tilliten og gleden ved livet.

Hjelp og støtte

For noen er det nok å dele sorgen med familie, kjæreste og de nærmeste vennene. Er ikke det nok, eller at du ikke har noen du føler du kan åpne deg for, kan det være nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp.

Studentrådgivinga tilbyr vi samtaler om det som har skjedd, krisen, og alle tanker, tapet setter i gang. Vi gir rom for og tid til å reagere på følelsene. Vi tilbyr også sammen med Studentpresten mulighet til å delta i sorggruppe.

Problemer i forhold til spising og syn på egen kropp

Mange studenter har et problematisk forhold til synet på egen kropp, spising, trening og selvfølelse.  Noen har en spiseforstyrrelse, andre står i fare for å utvikle en spiseforstyrrelse.  Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser.  Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Hun eller han kan kjenne seg styrt av slike tanker og følelser.  Dette kan styre svært mye av livet og hemme daglig fungering.

Det finnes mange ulike varianter: Noen spiser veldig lite og blir veldig tynne, andre kan se helt alminnelige ut eller overvektige, noen overspiser og kaster opp eller bruker avføringstabletter.  Noen trener overdrevet mye for å holde seg slanke.

Et problematisk forhold til spising, trening og kropp kan ofte kreve profesjonell hjelp. Du kan henvende deg til Studentrådgivinga for samtale om disse temaene. Vi vil også kunne råde deg til hvor du ellers kan få hjelp. Ta kontakt for timebestilling.

Andre ressurser for deg med spiseforstyrrelse:

Interessegruppa for spiseforstyrrleser
ROS - Rådgiving om spiseforstyrrelser

Selvskading

Selvskading er en måte å mestre og overleve emosjonell smerte på.  Noen opplever at den fysiske smerten leder oppmerksomheten bort fra den følelsesmessige smerten.  Kutting, brenning og risping er typiske eksempler på selvskading. Bakgrunnen er som regel at man strever med følelser som er for tunge å leve med, og som man ikke klarer å sette ord på eller gi uttrykk for på andre måter.

Det er viktig å prøve å sette ord på det man stever med. Det å snakke med noen kan hjelpe. Trenger du noen å snakke med og ha tillit til om dette temaet, kontakt Studentrådgivinga for samtale.

Se også Helsenorges temaside.

Foreldre

Studentrådgivninga har mange års erfaring i å hjelpe studenter som har vanskeligheter i forhold til sine foreldre. På denne siden kan du lese om typiske problemstillinger i forhold til foreldre og bli klokere på hvordan vi kan hjelpe.

En naturlig løsrivelsesprosess
Avhengigheten minker gradvis når du flytter hjemmefra eller begynner å studere. Foreldrene dine får en annen betydning i livet ditt i takt med at du blir mer selvstendig, og foreldrene dine gradvis gir slipp.

Løsrivelsesprosessen skjer som regel uten alvorligere problemer, selv om det til tider kan være følelsesmessig krevende for begge parter.

En problematisk løsrivelse
Av og til kan det oppstå problemer i løsrivelsesprosessen. Det kan f.eks. være vanskelig for deg å frigjøre deg fra dine foreldre, eller de kan ha problemer med å slippe taket.

Du opplever kanskje at du er for avhengig av dine foreldre, og at det har konsekvenser i forhold til dem, vennene dine og kjæresten din. Du kan eventulet kjenne på en redsel eller angst, når du forsøker å gjøre noe selvstendig og fatte beslutninger på egen hånd.

Motstridende følelser
Du kan både ønske å frigjøre deg fra dine foreldres innflytelse og samtidig være redd for hva som vil skje, dersom du blir "voksen" med det ansvar og de forpliktelser det fører med seg.

Kanskje du svinger mellom et ønske om å eksperimentere og finne ut av hvem du er, og trangen til å holde fast ved det gamle, kjente mønstret. Dermed oppstår det en splittelse mellom det å skulle velge det sikre, eller forsøke seg på noe nytt. Det kan resultere i usikkerhet, angst og frykt.

Ansvarlige barn for uselvstendige foreldre
Årsaken til problemer i denne prosessen kan også oppstå hvis en eller begge foreldrene har vært avhengige av omsorg eller hjelp fra sine barn, f.eks. ved psykisk sykdom eller misbruk av rusmidler.

Du har fått en rolle i familien hvor du føler deg ansvarlig for dine foreldres, og eventuelle yngre søskens, ve og vel, og du bekymrer deg for hvordan de vil klare seg, hvis du står fast på at du skal leve ditt eget liv. Du har eventuelt fått et ansvar som har vært altfor stort ift. alderen din.

Dersom du prøver å leve ditt eget liv, kan du oppleve dine foreldre som straffende og avvisende, hvilket ofte medfører, at du sitter igjen med med skyldfølelse.

Foreldre med høye ambisjoner for sine barn
Foreldre kan ha uinnfridde ambisjoner som de overfører til sine barn. Foreldrene dine er over-involvert i karriere din og i livet ditt, og legger forventninger og press over på deg.

Det gjør det vanskelig for deg å selv få anledning til å finne ut hva du vil med livet ditt, og hvordan det skal leves.

Studentrådgivingas tilbud
Vi tilbyr individuelle samtaler, når problemene er så inngripende at de påvirker livskvaliteten din eller studiet i negativ retning. Det kan også være aktuelt å invitere familiemedlemmer med i samtale dersom du skulle føle behov for dette.

Samtalene kan hjelpe deg til å få presisert problemene og få klarhet i årsakene til dem, og dermed gi støtte til å håndtere dem annerledes og mer hensiktsmessig. Ta kontakt for time.

Studenter med barn

Studentlivet kan oppleves som en utfordrende fase i livet, på grunn av periodevis større arbeidspress rundt eksamen, og at økonomien kan være anstrengt. Dersom man har ansvar for barn kan det være ekstra utfordrende å finne en studieform og rytme i hverdagen.

Kombinere barn og studier
Kanskje er det slik at man deltar mindre enn medstudenter på sosiale arrangement – og sånn sett ikke bli så godt kjent med de andre på kullet. Man kan også føle press når kollokviegruppa skal møtes på kvelden, og man ikke kan komme fra. Medstudenter på samme alder er i en annen livssituasjon.

Dersom studenten er alene med ansvar for barn kan det være ekstra utfordrende å kombinere studier og barn. Det er viktig å ha fokus på nettverk, at man har folk rundt seg som kan hjelpe til med barna rundt eksamen. Dersom man er tilflyttet og ikke har familie rundt seg, kan det være lurt å utveksle tjenester med andre foreldre eller venner. Samskipnadens barnehager tilbyr også pass av syke barn i eksamenstiden.

Når man er alene kan man bli isolert og tilbringe mye tid alene med barna på ettermiddagstid, særlig kan helgene oppleves lange. Kanskje har man ingen å spørre til råds, dele med, drøfte problemer rundt ungene.

Være aleneforelder og student
Dersom studenten er alene med ansvar for barn kan det være ekstra utfordrende å kombinere studier og barn. Det er viktig å ha fokus på nettverk, at man har folk rundt seg som kan hjelpe til med barna rundt eksamen. Dersom man er tilflyttet og ikke har familie rundt seg, kan det være lurt å utveksle tjenester med andre foreldre eller venner. Samskipnadens barnehager tilbyr også pass av syke barn i eksamenstiden.

Når man er alene kan man bli isolert og tilbringe mye tid alene med barna på ettermiddagstid, særlig kan helgene oppleves lange. Kanskje har man ingen å spørre til råds, dele med, drøfte problemer rundt ungene (grensesetting kan være en utfordring).

Studentrådgivinga tilbyr samtaler rundt disse utfrordringene, og kan også ha gode tips til hvordan man kan få ekstra hjelp, eller finne gode løsninger i hverdagen. Bestill time her

Rus

Dersom du lurer på noe angående ditt forhold til alkohol, kan du lese mer og også teste deg her – Lykkepromille 

Dersom du lurer på noe angående ditt forhold til narkotika, kan du få råd og kvalitetssikret informasjon om rusmidler, rusbruk og rett hjelpetiltak fra Rustelefonen.no

Studentrådgivinga har også lang erfaring i samtaler med studenter om alkohol og narkotika. Studentrådgivinga har taushetsplikt, så du kan trygt fortelle om narkotikabruk. Så lenge det ikke er fare for liv eller helse, så kommer ikke denne informasjonen videre. Bestille time her.